Høgskolen i Harstad

www.hih.no   post@hih.no   Telefon +47 77 05 81 00

- Rettsoppgjøret rammet andre generasjon

Baard Herman Borge er klar for disputas ved Universitetet i Bergen, med en avhandling som peker på alvorlige ettervirkninger av Europas største etterkrigsoppgjør.

Baard Herman Borge disputerer i Bergen i midten av april.

I rettsoppgjørets lange skygger. Andre generasjons problemer i lys av moderne transisjonsteori, er tittelen på avhandlingen førsteamanuensis Baard Herman Borge skal forsvare fredag den 13. april i Bergen.

Overordnet hovedtema i avhandlingen er overgangen til demokrati i Norge etter Andre verdenskrig, og hvordan det nye demokratiet håndterte det gamle regimets støttespillere.

- Rettsoppgjøret i Norge skilte seg klart ut i omfang fra tilsvarende oppgjør i andre land. Vi hadde faktisk Europas største etterkrigsoppgjør, med i alt 55.000 mennesker dømt for landsforræderi - eneste eksempel i historien på at alle medlemmer i et politisk parti har blitt straffeforfulgt. De fikk all skyld, og ble i tillegg ilagt et kollektivt økonomisk erstatningskrav etter at Statistisk Sentralbyrå hadde beregnet skadevirkningene av krigen, sier Borge.

Sosial stempling
- Problemstillingen er aktuell i dag, f.eks. i kjølvannet av den arabiske våren med opprøret mot Ghadaffi og Mubarak. Hva skal man gjøre med alle deres tilhengere? Det vanlige i slike tilfeller er at man tar lederne. Men i Norge skilte man ikke mellom passive papirmedlemmer i NS og partiets aktive ledere.

- I min studie har jeg sett på hvordan 1. og 2. generasjon etter straffedømte foreldre og besteforeldre preges av oppgjøret - helt opp til vår tid. Sosial stempling var utbredt i etterkrigsårene. Fortsatt bærer mange familier skam. Krigsoppgjøret fikk med andre ord noen uintenderte konsekvenser som ingen opprinnelig tenkte på, sier Borge.

På spørsmål om forklaring på hvorfor krigsoppgjøret her hjemme skilte seg slik ut fra andre lands oppgjør, fremhever han at Norge var en ung nasjon i 1945. I tillegg fikk Hjemmefronten sette sitt klare preg på oppgjøret.

- Man brukte krigen til å styrke nasjonalfølelsen. Samholdet under krigen ble brukt i gjenoppbyggingen etterpå. Det store flertallet var gode nordmenn – de som ikke var med, falt ut av det nasjonale fellesskapet. Myndighetenes holdning var uforsonlig og svart/hvitt-preget – fundert i en slags «rettferdig harme».

Ingen forsoning
- Regjeringen Gerhardsen diskuterte f.eks. i 1946 i fullt alvor et forslag om å konfiskere radioene til alle tidligere NS-medlemmer. Få eller ingen samfunnstopper den gang viste noen form for storsinn og manet til forsoning - eller minnet om at barna måtte ivaretas.

- Og i årene etter krigen var det lite tegn til forsoning. Fordømmelsen ble opprettholdt. Mange lider fortsatt og vil nødig at «familiehemmeligheter» skal komme fram. De lider på en måte som er usynlig for oss andre, og mine undersøkelser viser at etterkommere bærer på den samme erfaring – enten de er barn av NS-papirmedlemmer eller NS-eliten.

- Det er slående at dersom vi ser på barn av tyske nazister, finner vi et diametralt motsatt bilde. De fikk vokse opp uten stigmatisering. Datteren til Albert Speer for eksempel, som gikk på skole i etterkrigsårene, forteller om en oppvekst der hun aldri opplevde fiendtlighet pga farens rolle, avslutter Borge.

Baard Herman Borge er statsviter og har vært vitenskapelig tilsatt ved Høgskolen i Harstad siden 1995. Han har publisert en rekke arbeider i skjæringspunktet mellom statsvitenskap, historie og politisk sosiologi. I 2002 utga han boken «De kalte oss naziyngel», med materiale som bl.a. bygget på undersøkelser som senere skulle utvides til den avhandling han skal forsvare i sin disputas.

Publisert: 28.03.2012 11:25 av Kjetil Nilsen

« Tilbake
Legg til kommentar
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
7 Kommentarer

Kommentar av Vivi-Ann P. Dato 30.03.2012 kl. 8:02

Lykke til, Baard
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt

Kommentar av Anonym. Dato 30.03.2012 kl. 21:02

Nei, det var fedrenes handlinger evnt mødrenes handlinger som i første rekke rammet barna! Bjørn Westlie
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt

Topp! Topp!

Kommentar av Hugo S.. Dato 04.04.2012 kl. 18:35

Graulerer og lykke til, Bård! En dr. grad har preg av et maratonløp, men i maraton vet en øyaktig hvor langt en må løpe, men slik er ikke dr.gradsløpet. En løper og løper, og ingen målsnor er i sikte før en med ett er over målstreken - og den har du nå brutt, Bård. Flott innsats! Disputas- og prøveforelesningsdagen vil bli en fin opplevelse. Et godt tips: I denne verden bør en ikke være brennsikker på noe, en dose ydmykhet er godt å ha med seg inn på podiet. Lykke til! Hilsen Hugo
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt

Kommentar av Anonym. Dato 05.04.2012 kl. 18:40

Lykke til!
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt

Kommentar av Inger Cecilie. Dato 05.04.2012 kl. 19:40

Gratulerer! Men hadde Norge etter 8.5.1945 vært et folkestyre med rettssikkerhet, alminnelig stemmerett og ytringsfrihet, ville medlemmer av Nasjonal Samling og deres familier hatt det ganske bra. Men da kunne andre fått problemer...
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt

Kommentar av Anonym. Dato 09.04.2012 kl. 15:03

Nesten halvparten av befolkningen i Nrge idag tilhører familier som ble utsatt for \"Rettsoppgjøret\" etter krigen. Det eneste som hjelper er at domstolen i Strasbourg erklærer \"Rettsoppgjøret\" for ugyldig - fordi lovgrunnlaget var ugyldig. Takk til Borge! Håper å være tilhører i Bergen. Dordi Skuggevik Tande
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt

Kommentar av Bodil Olsvik. Dato 11.04.2012 kl. 14:27

Lykke til, Baard!!
Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
Legg til kommentar


Legg til Avbryt
På hvilket grunnlag vil du klage inn denne kommentaren?
Send klage Avbryt
  1. Studietilbud
  2. Student
  3. FoU & Oppdrag
  4. Om høgskolen
  1. Bibliotek
  2. IKT
  3. Fronter
  4. StudentWeb
  5. E-post
  6. Ansatt
  1. Nyheter
  2. Aktivitetskalender
  3. Ledige stillinger
  1. Nettstedsøk
  2. Nettstedskart
  3. Ansatteoversikt
  1. facebook facebook
  2. twitter twitter
  3. rss nyhetsmating
  1. Mitt Ståsted
  1. Høgskolen i Harstad
  2. Telefon 77 05 81 00
  3. postmottak@hih.no
  4. Kontaktinformasjon